Velkommen til denne meditasjonen som kan være til hjelp når du sliter med vanskelige følelser eller en vanskelig situasjon.
Denne praksisen som er en kombinasjon av oppmerksomhet og selvmedfølelse kan huskes på gjennom akronymet HUSK.
H for hei,
U for utforskning,
S for selvomsorg,
K for klarhet.
Du kan begynne med å finne en posisjon som er komfortabel for deg.
Sittende,
Stående,
Liggende eller gående.
Du kan lukke øynene eller ha dem åpne.
Du kan bevege på deg og endre posisjon,
Såvel som åpne øynene hvis du velger å lukke dem,
Når som helst under praksisen.
Kanskje er du allerede i kontakt med en vanskelig følelse eller en vanskelig situasjon?
Hvis ikke,
Be deg om å bruke forestillingskraften din og gå inn i en vanskelig situasjon.
Det kan være en konflikt eller misforståelse med et familiemedlem,
En venn,
En kollega,
En sykdom eller smerte du sliter med.
En avhengighet,
Noe du har sagt eller gjort som du nå angrer på.
Bruk litt tid på å gå inn i situasjonen med forestillingskraften din.
Bruk alle sanser.
Se for deg deg selv,
Andre som var involvert,
Omgivelsene,
Ord eller lyder,
Andre sansintrykk som du husker dem nå.
Hva er din indre erfaring akkurat her og nå som du forestiller deg denne situasjonen?
Hvilke fornemmelser,
Følelser og slags tenkning?
Dette er H'en i husk.
Hei!
Vi begynner med å hilse på det som er her akkurat nå.
Du kan mentalt,
Inni deg,
Viske hei til det som er her.
For eksempel hei,
Sinne,
Hei,
Bekymring,
Hei,
Tristhet.
Se hva som dominerer for deg akkurat her og nå,
Og begynn med å anerkjenne det gjennom et hei.
Gjennom å si hei gir du deg kanskje også litt tillatelse til å være her,
At livet kan være slik det er akkurat her og nå.
Du dømmer ikke,
Dytter ikke vekk,
Kontrollerer ikke.
Det kan ende at du kjenner på motstand,
At du ønsker at ting skulle vært annerledes enn det er akkurat her og nå.
Se om du også kan si hei til denne motstanden.
Tillate alt du er oppmerksom på her og nå.
Nå vil jeg invitere deg til å utforske erfaringen din litt nærmere.
Dette er U'en i husk.
Utforskning.
Da går vi først og fremst til kroppen.
Hvor i kroppen er det du kjenner erfaringen tydeligst?
Er du oppmerksom på spenning,
Press,
Prikking,
Nummenhet,
Hulhet?
Det kan hjelpe å bli oppmerksom på ansiktsuttrykk og kroppsposisjon.
Kanskje den fysiske erfaringen uttrykkes her?
Kanskje du kan overdrive det litt til og med gjennom ditt ansiktsuttrykk og din kroppsposisjon?
Hva blir du oppmerksom på når du gjør dette?
Frykt?
Sinne?
Tristhet?
Skam?
Noen spørsmål som kan være nyttige som del av denne utforskningen er Hva vil mest ha min oppmerksomhet?
Hva er det jeg ikke er villig til å føle?
Hva er det jeg tror om meg selv,
Om verden,
I dette øyeblikket?
Hvis det blir mye tenkning av disse spørsmålene,
Kan du bare droppe dem.
Men det kan hende at et svar kommer helt umiddelbart så snart du stiller disse spørsmålene.
De var Hva er det som mest trenger eller vil ha min oppmerksomhet?
Hva er det jeg ikke er villig til å føle?
Hva er det jeg tror om meg selv,
Om verden,
I dette øyeblikket?
Ta med deg også hei inn i denne utforskningen.
Hils på.
Gi rom til.
Alt det du oppdager.
Kanskje hjelper det også å puste med erfaringen.
Kanskje hjelper det å plassere en hånd på hjertet,
Eller der du kjenner sårbarheten,
Eller det vanskelige og vonde,
Tydeligst.
Og så kan du spørre dette sårbare stedet,
Denne sårbare siden av deg.
Hva er det du mest trenger?
Hvordan vil du at jeg skal være med deg?
Trenger denne delen av deg forståelse?
Aksept?
Tilgivelse?
Kjærlighet?
Vi har kommet til S-en i Husk.
S for selvomsorg.
Etter hvert skal du bli klar over hva denne mest sårbare delen av deg trenger.
Se om du kan respondere fra den klokeste og mest kjærlige delen av deg selv.
Kanskje du vil gi deg selv en beskjed som det er ok?
Jeg er her.
Kanskje du vil bruke hånden din og myk berøring?
Kanskje du vil bruke visualisering?
For eksempel å se for deg at du holder ditt indre barn?
Du kan også forestille deg en annen kilde til kjærlighet.
En venn?
Åndelig figur?
Kjeledyr?
Noe fra den naturlige verden?
Noe formløst?
Uansett hva denne kilden er.
Se om du kan ha en intensjon om å slippe inn denne kjærligheten,
Denne energien.
La deg selv bade i den.
La den vaske deg.
Gjennomtrenge deg.
Den indre sårbarheten og hele ditt vesen.
Kanskje du kan oppleve hvordan du er både den store som holder,
Såvel som den lille som blir holdt?
Du kan nå gi slipp på praksisen.
Gi slipp på all gjøren og bare hvile i oppmerksomhet.
Klarheten.
K-en i husk.
Kanskje kjenner du en forskjell da du først startet praksisen?
Kanskje det er mer romslighet?
Mer ømhet?
Mer klarhet?
Kanskje det er mer en opplevelse av at du er også som den store,
Åpne,
Klare himmelen som kan romme alle skyene som kommer og går?
Hvis vanskelige tanker,
Følelser eller fornemmelser oppstår,
Kan du igjen gi dem din vennlige oppmerksomhet.
Deretter gi slipp.
Og igjen bare hvile i denne åpne,
Klare oppmerksomheten.
Snart vil jeg avslutte denne meditasjonen med en bjelle.
Takk for at du har tatt tid til å praktisere.
