Forankring av pusten

Denne daoistiske teknikken forankrer pusten stadig dypere uten å prøve å forandre på den. Det siste er en viktig nøkkel til daoistisk praksis, med sitt ideal av wu wei - å ikke gjøre, eller riktigere: å ikke styre. Når det gjelder å puste riktig vet kroppen best, men vi kan lene oss i en retning av mer dybde med vår oppmerksomhet.

Slik kan du regulere nervesystemet, finne enormt dyp hvile, nære de indre batteriene og gå enda dypere i meditasjon.

Transcript

Denne øvelsen kaller vi å frankepusten. Vi begynner med å bare sitte stille en stund, Enten i en stol eller på en meditasjonspute på gulvet. Det spiller ingen rolle hvordan du sitter, Men i denne meditasjonen er det best å sitte heller enn å ligge, Fordi vi ønsker å bruke tyngdekraften til å hjelpe oss underveis. Så vi finner en god stilling og lokker igjen øynene. Vi bare lar kroppen puste inn og ut gjennom nesa av seg selv. Vi kan hvile hendene på knærne, Eller i fanget kanskje. Det spiller heller ikke så stor rolle. Vi bare sitter slik og lar kroppen falle til ro og sinne, Falle litt mer til ro. Pusten regulerer seg selv i løpet av hverdagen, Og den vil også regulere seg selv i løpet av denne øvelsen. Vi forsøker ikke å bevisst forandre pusten på noe vis. Vi bare lar den gjøre det den vil. Så vi tilater bare kroppen å puste helt av seg selv. Vi gjør ingenting, Bare lar kroppen finne seg til rette. Et bilde som ofte brukes på denne delen av øvelsen er at det er som om muddre i en sjø som har blitt virvlet opp av bevegelser i vannet. Etter hvert som vannet blir stille, Så faller dette muddret til bunnen, Og vannet blir klarere. På samme måte føles det litt klarere i vår bevissthet og vår opplevelse når kroppen faller til ro og tankene faller til ro. Sinne faller til ro. Kanskje det er litt aktivitet der i tankene, Det er helt greit. Kanskje det er litt aktivitet i kroppen, Kanskje noe ubehag eller urolighet, Det er også helt greit. Det er bare å falle litt mer til ro, Det er det vi går for. Bare sitte litt. Så bringer vi oppmerksomheten til neseborene. Vi hviler fokuset på området rundt neseborene. Vi lytter interessert, Men samtidig med stor ro til det område der lufta kommer inn og ut gjennom nesa, Mens vi puster. Vi følger ikke pusten inn og ut, Vi følger ikke lufta på noe vis. Bare hviler oppmerksomheten på selve neseborene og området rundt neseborene. Kjenner de fornemmelsene som er der når vi puster. Vi bare lar kroppen puste, Slik den vil. Prøver ikke å forandre på noen ting. Gir bare full og udelt oppmerksomhet til neseborene. Nå vil vi bare tillate kroppen å puste. Prøver ikke å forandre på noen ting. Bare gir udelt oppmerksomhet til neseborene. Sakte flytter vi oppmerksomheten videre bakover i nesa, Innover i hodet. Hele det rommet som er bak nesa. Det kalles gjerne for nesehulene, Også bihulene kjenner vi inn i, Eller forsøker å kjenne inn i. Er oppmerksom på fornemmelser av pusten. Fornemmelser av det som skjer når vi puster der. Prøver ikke å forandre på noen ting. Lær bare kroppen puste. Vi er bare oppmerksom på dette området bak nesa nå. Så slår vi sammen disse områdene. Det vil si at vi lytter til både neseborene, Der vi begynte, Og til innsiden av nesa og området bak nesa og inn i hodet. Hele dette området. Begge disse to feltene som vi har lyttet til, Nå lytter vi til begge de to samtidig på en gang. Vi er ikke interessert i noe annet. Bare neseborene, Inn i nesa og bak nesa på en gang. Vi følger ikke et punkt som beveger seg inn og ut. Følger ikke pusten inn og ut. Bare hele dette området på en gang. Vi prøver ikke å forandre på noen ting. Vi er bare til stede oppmerksomme. Vi har så mye konsentrasjon og klarhet i sansene og sinnsro vi kan. Vi trener på disse oppmerksomhetsøvnene samtidig som vi er spesielt opptatt av å puste systemet, Hvordan det pustes. Nå bare neseborene bak nesa og inn i nesa. Bare der. Så flytter vi oppmerksomheten vår igjen nedover til halsen. Så vi lytter til luftrøret inn i halsen og selve halsen og nakken. Vi gir oppmerksomheten på hele det området. Fra øverste halsen og helt ned til halsgropa. Nå lar alt annet være i bakgrunnen. Vi blir distrahert, Men det er helt greit. Vi går tilbake til teknikken som nå er å bare være oppmerksom på hvordan vi kjenner fornemmelser av at vi puster i halsen. Kroppen bare puster slik den vil. Nå kobler vi sammen alle disse områdene. Nesebor, Nese bak nesa og halsen. Hele dette feltet på en gang. Helt fra neseborene og ned i halsgropa. Oppmerksomheten hviler på hele det området. Det er som om oppmerksomheten er som vann som trekkes inn i en svamp. Oppmerksomheten fyller opp hele dette området. Vi følger ikke et punkt som går inn og ut. Vi følger ikke pusten inn og ut. Oppmerksomheten bare omfatter hele dette området av kroppen. Alt annet lar det forsvinne i bakgrunnen så godt du kan. Du gjør så godt du kan, Og det er bra nok. Du lar bare oppmerksomheten hvile på dette området. Fra nesebor, Nese, Nesehule og hals. Mens vi puster flytter vi oppmerksomheten igjen. Denne gangen fyller vi hele brystet med oppmerksomhet. Alt inn i brystkassa. Alt fra og mellom gulvet. Oppover til halskroppen. Hele dette området. La oppmerksomheten fylle dette området som vann som går inn i en svamp. Nå gir vi brystet vår full oppmerksomhet. Men vi forsøker ikke å forandre på noen ting. Vi forsøker heller ikke å analysere noe. Vi forsøker ikke å visualisere noe. Vi er bare oppmerksom på dette området. Skulle det dukke opp bilder i sinnet, Indre bilder av brystet, Eller hvor det nå måtte være i løpet av den øvelsen, Så er det også helt greit. Vi lar også det bare være i bakgrunnen mens vi er oppmerksom på selve kroppsopplevelsen. Selve fornemmelsen når vi puster. Og vi lar pusten være akkurat slik den er. Vi forandrer ikke på noen ting. Kroppen puster slik den vil. Og igjen er vi oppmerksom på hele området. Vi har vært oppmerksom på, Fra begynnelsen, Nesebord, Nese, Nesehule, Hals og bryst. Hele dette området. Så det er stort sett hele det området vi vanligvis forbinder med å puste. Vi følger ikke pusten inn og ut, Følger ikke pusten, Følger ikke et punkt som beveger seg. Vi lar bare oppmerksomheten file på hele dette området så godt vi kan. Vi merker musklene som er involvert. Opplevelsen av at noe trekker seg sammen, Eller utvider seg, Eller begge deler på en gang. Men vi anodiserer ikke. Vi har bare den direkte opplevelsen av disse områdene når vi puster. Vi tolker ingenting. Vi har bare en saklig holdning. Mye sinnslike vekt, Mye sinnsro. Prøver ikke å forandre på noen ting. Forsøker å ikke ville forandre på noen ting. Prøver ikke å forandre på noen ting. Forsøker å ikke ville forandre på noen ting. Ikke ha intensjonen om å forandre på noen ting. Vi bare lar kroppen puste slik den vil. Hele dette området. Bryst og hals, Nesehule, Nesebord. Så går vi videre nedover til mellomgulvet. Diafragma. Det er en tynn muskel som deler magen og mageområdet fra brystet helt nederst. Der brystkassa slutter og magen begynner. Det kan kanskje være vanskelig å være oppmerksom på å kjenne denne muskelen i begynnelsen. I utgangspunktet lytter vi bare til dette området som er i den høyden kroppen sitter. Lytter inn der. Hvordan har alt annet vært i bakgrunnen? Vi har interessert i dette området en rolig, Saklig holdning til det som er der. Gjerne er mellomgulvet ganske følsomt for stress. Det er også et bra sted å trene på å ikke ha for intenst fokus. Til og med ikke ha så mye intensjon, Bare oppmerksomhet. Ren oppmerksomhet. Vi slapper av og bare lytter til mellomgulvet. Dette området mellom mageområdet og brystet. Kroppen bare puster av seg selv. På samme måte som før, Kobler vi sammen alle disse områdene mellom gulvet og brystet. Halsen, Nesehule, Nese og nesebord. Alt på en gang. Så går vi videre til det siste store området, Som er mageområdet. Eller også bukhulen. Alt fra mellomgulvet og helt ned til nederst i bekkene. Vi bare lytter til hele denne bukhulen. Vi prøver ikke å endre noen ting i pusten. Vi gir bare vår full oppmerksomhet til dette området. Kroppen bare puster slik som den vil. For siste gang kobler vi alt sammen. Alt fra nesebordene til nesa. Halsen, Nakken, Brystet. Mellom gulvet og bukhulen. Hele dette området puster. Puster. Hele dette området holder vi oppmerksomheten på. Vi dekker hele denne delen av overkroppen. Jevnt med oppmerksomheten. Det er som om oppmerksomheten har en form. Denne formen er hele dette området. Alt fra nesebord helt ned til nederst i bekkene. Vi følger ikke et punkt som beveger seg. Fra nesa til magen og tilbake ut igjen. Vi lar bare oppmerksomheten hvile på denne formen. Vi lytter med oppmerksomheten. Kroppen bare puster slik som den vil. Slik sitter vi bare og puster og har oppmerksomhet. I et par minutter. Det er veldig bra. Når vi nå avslutter, Legg merke til den måten du puster på nå. Særlig om det er et eller et par av disse områdene som oppmerksomheten din spesielt trekkes mot. Vi avslutter øvelsen med å strekke litt på oss. Vi strekker på kroppen. Vi holder oss avslappet, Som vi kan. Vi vrir ryggeraden litt fra side til side. Over til den ene siden, Som vi skal se oss over skulderen. Oppmerksomhet inn i kroppen. Og så til den andre siden. Oppmerksomheten inn i kroppen. Avslappet i kroppen. Vrir ryggeraden. Tilbake til vanlig sittende. Og så ruller vi skuldrene litt bakover noen ganger. En handfull ganger, Kanskje. Og så snur vi hodet rolig fra side til side for å strekke nakken mildt. Så først til den ene siden. Avslappet. Oppmerksomheten inn i nakken. Og tilbake til den andre siden. Strekker mildt og vennlig på nakken. Andre veien. Og tilbake til vanlig sittende. Stilling. Og så avslutter vi her. Nå kan det også hende at beina dine har sovnet, Særlig hvis du sitter på en pute på gulvet, Så da kan det hjelpe å strekke beina ut og slå stortærnene lett sammen en stund. Det vil hjelpe deg til å våkne opp. Med det sier jeg tusen takk for denne gangen.