Dø - guidet meditasjon

Du guides i å bli oppmerksom på at du skal dø og at du ikke vet når. Hva vil du bruke livet ditt på her og nå? Siste del er basert på en tradisjonell buddhistisk dødsmeditasjon der vi ser for oss kroppen død og i oppløsning. Du bør ikke gjøre den siste delen med mindre du har en del erfaring med meditasjon og har en viss stabilitet og ro. Meditasjonen er løst basert på et kapittel fra «Becoming Buddha».

Transcript

Denne meditasjonen handler om død. Det er en meditasjon for mer erfarne meditatorer. Jeg anbefaler at du ikke begynner med denne meditasjonen, Med mindre du har litt erfaring med meditasjon og ulike åndelige praksiser. Den kommer til å være gradvis, Så du kan forsøke første del, Og så avslutte etter en stund. Den tradisjonelle dødsmeditasjonen i buddhismen er å se for seg et lik, Også sin egen kropp, I oppløsning. Men vi begynner ikke der. Så hvis du vil, Set deg godt til rette, Oppreist og stabilt, Våken og samtidig avspent. Du kan lukke øynene, Og kjenne at du puster inn, Og at du puster ut. Du kan bli oppmerksom på denne kroppen, Sittende, Og så kan du vite at en dag vil det være siste utpust. En dag er det siste hjerteslag. Med denne viten om at det tar slutt, Hva er da viktig for deg? Hva kan du gi slipp på? Og hva velger du å fokusere på i livet ditt her og nå? Dette korte livet, Mens du puster inn og puster ut. Er du levende? Virkelig levende her og nå? Oppmerksom her og nå? Du kan vite at alle de som kom før deg, De er nå del av deg, Lever videre i deg her og nå. Du kan minnes de som er nær deg i tid, Foreldre, Besteforeldre, Andre omsorgspersoner, Medlemmer av din biologiske eller valgte familie. Du kan tenke på gener eller personlighetstrekk som dere deler. Tenk på å dele til minner. Vær klar over at denne kroppen er en fortsettelse. Vær klar over at dette sinnet er en fortsettelse, Mens du puster inn og puster ut. Livet tar aldri slutt. Det er bare manifestasjonene og formene som hele tiden er i endring. Legg merke til hvordan det også nå hele tiden er endringer. Pusten. Kroppen. Sinnet. Det kommer og går. Du kan igjen bli mer oppmerksom på at du puster inn og at du puster ut. Denne kroppen som sitter her. Hvis du vil, Avslutter du denne meditasjonen nå. Hvis du ønsker, Fortsetter vi med en tradisjonell buddhistisk dødsmeditasjon, Der vi ser for oss en kropp dø som oppløses. Hensikten er å se at alt er i endring og forgjengelig, Og se hvordan alt er forbundet, Og også kunne gi slipp. Gi slipp til det vi klamrer oss til, Av tanker, Kropp, Ideer, Og også gi slipp av frykten. Frykten som er knyttet til en idé om døden. Så fortsett å ha en oppmerksomhet på pusten. Du puster inn og puster ut. Kjenner at du sitter her, Og samtidig kan du nå se for deg en åpen plass i villmarken. Langt fra by og mennesker. En åpen plass i villmarken, Og foran deg ligger en kropp. Du kan se for deg det som din egen kropp, Eller en annen kropp. Denne kroppen er død. Døden har nylig inntruffet. Betrakt denne kroppen, Og så kan du tenke deg at det har gått en liten stund siden døden inntreff. Kroppen har blitt mer oppblåst, Den har endret farge, Blitt mer blå, Mørkere. Samtidig som du ser for deg dette, Kjenner du at du puster inn og puster ut, Og sitter stabilt. Så kan du tenke deg at det har gått enda en stund. Nå er det masse insekter og andre dyr som spiser av dette like av denne kroppen. Insekter krabber rundt, Fluer, Mark, Og så større dyr. Skjærer, Gribber, Ville hunder, River i kjøttet, Og spiser. Du kan se for deg at deler av kroppen nå er spredt rundt. En arm her, Hode der, En fot et annet sted, Delvis oppspist. Mens du sitter og puster inn og puster ut, Ser du for deg dette. Nå kan du tenke deg at det har gått enda lengre tid. Nå er det bare skjelett med noen kjøttstykker og litt blod. Noen steder bare bein med litt inntørket hud. Det som har vært av luft i denne kroppen, Har blitt del av luften rundt. Det som har vært av vann og væske, Har blitt del av omgivelsene rundt. Det som har vært av jordelement, Har i stor grad nå blitt del av jord rundt. Se for deg dette, Mens du samtidig er oppmerksom på at du puster inn og puster ut. Du kan nå tenke deg at det har gått enda litt lengre tid. Skjelettet, Beina, Har blitt bleket av solen og vasket av regnet. Nå er det bare noen hvite bein igjen, Her og der. Se for deg dette, Mens du puster inn og ut. Nå har det gått enda litt lengre tid. De hvite beina er nå bare litt støv, Pulverisert. Du kan se det for deg, Samlet sammen som en bitteliten haug med hvitt støv. Det er alt som nå er igjen av det som var en kropp. Det er alt som er igjen her. Du kan forestille deg at et vindkast kommer, Tar med seg og sprer det siste av dette støvet, Mens du sitter og puster inn og ut. Den siste delen av denne meditasjonen har nå kommet. Du kan gi slipp på visualiseringen. Kjenne at du sitter her. Det finnes en kropp du puster inn og ut, Levende, Akkurat nå. Etter å ha blitt mer oppmerksom på forgjengelighet, Og hvordan alt er forbundet, Kan du gjøre metta hvis du vil. Ellers hviler du i en åpen oppmerksomhet.