Sitte med pust

En sittende øvelse der vi bruker pusten til å forankre oppmerksomheten.

Transcript

Du vil nå bli ledd av gjennom en sittende meditasjon,

Der fokuset først og fremst vil være på pust.

Da kan du begynne med å sitte avslappet,

Men i en oppreis stilling.

Prøv om du kan lære å lene deg bakover,

Eller prøv å ha en liten svai i korsryggen.

Og så er det bra om du finner deg et sted og et tidspunkt hvor du ikke blir forstyrret.

Og så kjenner du at du sitter i en verdig stilling.

Myk i skuldrene,

Kanskje armer og hender kan du hvile i en komfortabel posisjon,

Enten å ha dem i fang eller på lårene.

Dette er en stund der du tilater deg selv å skifte fra det vanlige moduset du er i hele dagen,

Hvor du skal gjøre,

Bevege og reagere,

Til en liten stund der du rett og slett bare øver deg på å være.

Bare være oppmerksom på det som skjer i din egen bevissthed,

Her og nå.

Mens du sitter her,

Legger du merke til fornemmelsen av pusten din.

Du kan legge merke til hvordan magen beveger seg på hvert innpust og utpust,

Eller bevegelsen av luft gjennom nesebordene.

Kanskje legger du merke til at luften du puster inn er litt kaldere enn den luften du puster ut.

Fordi luften du puster ut har blitt varmet opp av lungene dine.

Du kan også legge merke til den forsiktige bevegelsen i brystet og skuldrene.

Det er ikke så viktig hvor du legger merke til pusten.

Bare bring oppmerksomheten til den delen av pustesyklusen der du opplever pusten som mest levende,

Enten det er i mage,

Bryst,

Skulder eller opplevelsen av luft gjennom nesen.

Se om du kan legge merke til hele pustesyklusen fra at du puster inn,

Til du har et litt vendepunkt,

Til du puster ut igjen og inn igjen.

Se gjerne om du kan legge merke til akkurat disse vendingene fra innpust til utpust til innpust til utpust.

Disse små stoppene.

Hvis du synes det er vanskelig kan jeg forklare det sånn at du puster inn,

Stopper opp,

Puster ut,

Stopper opp,

Puster inn,

Stopper opp,

Puster ut,

Stopper opp,

Puster inn og så videre.

Alt er i en bevegelse selv når retningen snur.

Se nå i hvilken grad du kan være oppmerksom på hele pustesyklusen.

Legg merke til at oppmerksomheten går vekk fra pusten,

At sinnet kan vandre inn i fantasier og minner,

Tanker om i dag eller bekymringer om i morgen,

Ting du må gjøre.

Sånn er vi mennesker,

Sånn er vår sinn.

Når du merker at dette skjer så bringer du oppmerksomheten mildt og bestemt tilbake til opplevelsen av pusten din.

Du trenger ikke gjøre noe med pusten,

Bare bring oppmerksomheten tilbake til pusten akkurat sånn som den er.

Du er oppmerksom på de fysiske fornemmelsene av pusten mens den går gjennom kroppen din.

Og så er du oppmerksom på hvor sinnet ditt går.

Flytt oppmerksomheten til fornemmelsen av pusten igjen.

Observer gjerne din tendens til å ønske å kontrollere pusten.

Det er også helt vanlig.

Men se om du kan bare la pusten være som den er.

La kvaliteten på din oppmerksomhet være litt lett og ledig.

Du bare observerer og legger merke til det som er.

Pusten din går som den går,

Og du kan ikke kontrollere avstanden på åndedragene eller styrkene på dem.

Du bare driver med pusten din.

Kanskje legger du merke til lyder som følger med ditt opptak,

Eller lyder som kommer fra rommet du er i.

Og da bare merker du at din oppmerksomhet har flyttet seg til opplevelsene av lyd.

Og så blir det ved lyden lenge nok til å registrere kvaliteten på lyden.

Er det sus,

Eller en vibrering,

Eller tone,

Volym,

Intensitet?

Legg merke til hvordan sinnet ditt evner å jobbe med lyd på denne måten.

Se om du kan klare å komme nærmere den faktiske opplevelsen av lyd i det den treffer trommehinden din.

Er det noe rytme her,

Er det intensitet,

Eller er det noe bromming?

Hører den til rommet du er i,

Eller hører den til lydfilen som du lytter til?

Eller hører den til kroppen din?

Kanskje kan du høre ditt eget hjerteslå,

Eller blodet,

Eller en tinnituslyd?

Undersøk kvaliteten av lyden som du nå opplever.

Med venlighet og nysgjerrighet.

Ja,

Sånn er det.

Og så kommer du tilbake igjen til pusten.

Vi kan trene å bruke pusten som et anker for oppmerksomheten.

Når sinnet ditt driver oss til lyder,

Tanker og kroppsfornevelser,

Kan du følge det litt,

Undersøke deg.

Og så vender du tilbake igjen til pusten og forankrer oppmerksomheten i pusten din.

Og bruker pusten som et anker for din oppmerksomhet.

Det er en mulighet du har.

Hver gang oppmerksomheten din går et sted eller andre,

Kan du forsiktig og mildt vende tilbake til pusten uten å dømme eller bli frustrert.

Eller bare notere at oppmerksomheten har gått av gårde.

Vi tar den tilbake igjen til pusten.

Du kan også legge merke til tendensen du har til å ha en mening om ting.

Om du liker det som skjer akkurat nå,

Eller føler at du ikke får det til.

Eller føler kanskje at du er kjempebehagelig.

Det er deilig å sitte sånn.

Hører at det er ubehagelig.

Da kan du la denne meningen også være et objekt for observasjonen din.

Bare notere at du har en mening.

For slik er vi mennesker.

Vi har gjerne en mening.

Noen ganger ønsker vi at ting skal være annerledes enn det de faktisk er.

Og det er bra.

Akkurat nå skal vi bare legge merke til hvordan ting er.

Hvordan vi opplever det.

Akkurat sånn som det er.

Uten å nødvendigvis gjøre noe med det.

Bare legge merke til at du har evnen til å notere deg hva du liker og ikke liker.

Uten at du trenger å gjøre noe med det akkurat nå.

Når du er ferdig med å legge merke til det.

At en tank eller en mening om deg.

Så venger du bare oppmerksomheten tilbake til de fysiske fornemmelsene du har av pusten.

Hvordan den kjennes mest fremtredende for deg.

Og så ser du om det er mulig å ha en vennlig holdning til hva det er som kommer inn i bevisstheten din.

En fantasi,

Eller en tank,

Eller en dom,

Eller en bekymring,

Eller en kroppsfornemmelse,

Eller en lyd.

Uansett,

Noter på en vennlig måte at dette skjer.

Og så vender du tilbake igjen til pusten.

Det er hele syklusen av bevissthet som er viktig i denne opplevelsen.

Da har det inkludert vandringen fra pusten.

Og tilbakevennelsen til pusten.

Opplevelsen av at man trekker pusten inn.

Vender.

Puster ut.

Vender.

Og er nær sin egen pust.

Først så legger man ut på en ny vandring.

Er oppmerksom på at man har lagt ut på en ny vandring.

Og så vender tilbake igjen til pusten.

Og så ser du om det er mulig i de øyeblikkene der bevisstheten er gått av gårde,

Å legge merke til hvordan bevegelsen skjer.

I det øyeblikket du registrerer at den er et annet sted.

Et annet sted enn pusten.

Og i det øyeblikket se om det er mulig å gratulere deg selv og ta inn over deg at dette er et øyeblikk med oppmerksomhet.

Slik at du anerkjenner deg selv for å ha lagt merke til at sinnet ditt har vandret.

Og at du vennlig kan vende oppmerksomheten tilbake til pusten på en ikke dømmende måte.

Og nå går denne øvelsen mot slutten.

Og du kan erkjenne at du har brukt denne tiden på et øyeblikk til øyeblikk erfaring.

Der du styrker dine evne til å være med hva det enn måtte være som kom din vei.

Når du sitter sånn så bygger du din egen kapasitet til å åpne sansene.

Du trener dine evne til å utvide sinnet ditt til å være nysgjerrig.

Mer åpne og tilgjengelig til hva noen som måtte presentere seg for deg uten at du raskt skal dømme.

Slik at når du er klar nå så kan du åpne øynene og la lyset slippe inn om du har hatt det lukket.

Og du kan strekke deg litt.

Gjør det som er behagelig for deg nå når denne sittende meditasjonen går mot slutten.

Reviews

Behagelig stemme, god og kyndig veiledning.

Takk for en veldig behagelig ledelse!🙏