Hun Gav Slipp (She Let Go)

Diktet "She let go" av Rev. Safire Rose. Oversatt av meg.

Det er ofte i livet vi henger fast i ting og tang fra fortiden vår. I mennesker vi ikke vil si endelig adjø til, i gamle vaner vi vil, men ikke helt vil snu, i tankemønstre vi er vant med, eller i hendelser som ikke gikk helt slik vi håpa på. Skuffelse, sorg og (det vi selv ser på som) "nederlag" kan være vanskelig å gi mentalt slipp på. Ofte fordi vi opplever frykt i rundt det å ikke være knyttet sammen med det lenger. Frykt for at den endringen som kanskje kommer blir for stor, for ukomfortabel.

Jeg håper denne oversettelsen hjelper dere til å gi slipp på noen gamle byrder og leve litt lettere.

Transcript

Hun ga slipp.

Hun ga slipp.

Uten en tanke eller et ord.

Hun ga slipp.

Hun ga slipp på frykten.

Hun ga slipp på fordommene.

Hun ga slipp på myldre av meninger som svermet rundt i hodet hennes.

Hun ga slipp på de ubesluttsomme komiteene i henne.

Hun ga slipp for alle de riktige grunnene.

Helt og holdent,

Uten nødding eller bekymring.

Hun ga bare slipp.

Hun spurte ingen om råd.

Hun leste ikke en bok om hvordan å gi slipp.

Hun lette ikke i noen hellige tekster.

Hun bare ga slipp.

Hun ga slipp på alle minnene som holdt henne tilbake.

Hun ga slipp på all angsten som hindret henne fra å gå fremover.

Hun ga slipp på all planleggingen og alle kalkulasjonene om hvordan å gjøre det riktig.

Hun lovte ikke å gi slipp.

Hun skrev ikke om hun skulle gjøre det i dagboka si.

Hun skrev det ikke ned i kalenderen sin.

Hun publiserte ingen offentlig kundgjøring.

Satte ingen annonser i aviser.

Hun sjekket ikke været eller leste ikke dagens horoskop.

Hun ga bare slipp.

Hun analyserte ikke om hun burde gjøre det eller ikke.

Hun ringte ikke vennene sine for å diskutere det.

Hun gjennomførte ikke en femsteg spirituel bevisstgjøringsprosess.

Hun ringte ikke hjelpelinja.

Hun sa ikke et eneste ord.

Hun ga bare slipp.

Ingen var i rundt da det skjedde.

Det var ingen applaus eller gratulasjoner.

Ingen takket henne eller roste henne.

Ingen merket noe som helst.

Som et blad som faller fra et tre.

Hun ga bare slipp.

Det var ingen innsats.

Det var ingen kamp.

Det var ikke bra.

Det var ikke dårlig.

Det var hva det var,

Og det er akkurat det.

I øyeblikket av å gi slipp,

Lot hun alt bare være.

Et lite smil kom over ansiktet hennes.

En bris blåste lett gjennom henne.

Og sola og månen skyndte for evig tid.

Reviews

Dette var utrolig godt lest. Nå har denne algoritmen mast om at jeg må høre på denne, og det er jeg så glad for. Det ble 3 intense minutter, der jeg gråt, smilte, gråt igjen og føler meg litt lettet. Jeg kommer til å høre på denne lesningen igjen. Tusen tusen takk. 💗

God oversette