50 Minutter Yoga Nidra For Vintersolverv

Hei. Dette er en yoga nidra på norsk, laget spesielt for denne tiden rundt vintersolverv. Nettene er lange, og dagene er korte. Det er en tid for å hvile, før lyset og energien vender tilbake.

Yoga nidra er en form for guidet meditasjon, hvor du guides gjennom ulike teknikker for å oppnå dypere og dypere hvile, nesten som søvn, bare at du er våken og bevisst gjennom hele opplevelsen.

Denne meditasjonen inkluderer:
* En kroppsskanning
* Visualisering
* Pusteteknikker

Du gjør ingenting annet enn å finne deg godt til rette og lytte.

Bruk gjerne puter, tepper og annet tilbehør for å legge deg helt, helt komfortabelt.

Musikk: Leigh Robinson from Pixabay
Bilde: Martin Mariani på pexels.com

Transcript

Velkommen til en Yoga Nidra med meg, Lene. Takk for at du har valgt å komme hit i dag. Vintersolverv er den korteste dagen i året her på Nordlige Halvkula. Dagen hvor sola står stille, Årets lengste natt. En tid for dyp hvile mens naturen også hviler. For årets lengste natt inviterer til hvile. Ordentlig hvile før sola vender tilbake. Og fra dette mørket, Fra denne natta, Fra denne hvilen, Kan nytt lys, Nye ideer vokse frem. Så i dag, La deg selv hvile i freden og roen som dette helbredende mørket tilbyr. Nydelse ligger foran oss, Med lysere dager, Ny inspirasjon. Men først, Hvile. Dette er en guidet meditasjon, Og du trenger ikke gjøre noe eller få til noe. Kanskje liggende i senga di, På ryggen i shavasan, Med armene ned langs siden, Og håndflatene vendt opp. Støtt deg selv opp, Med tepper og puter som du trenger. Kanskje et sammenrullet teppe bak knærne, For å støtte korsryggen. En pute under hodet, For å støtte nakken. Kanskje et teppe over deg, For varme. Varme sokker, Og kanskje en øyemasker, En anvik tekstil foran øynene, For å stenge ut kunstig lys. For å virkelig omfavne dette mørket vi er i. Om det er noen som helst justeringer du kan gjøre, For å bli bare litt mer komfortabel. Hvor bredt ut du har armene, Hvis det er hodet, Skuldrene, Solsnu kommer med en invitasjon til å gi slipp på det du ikke trenger å bære med deg videre. Hva kan du gi slipp på? Gi slipp på det du ikke trenger å ta med deg når en ny syklus begynner. Gi slipp. Synk dypere ned med tunge skuldreblader. Pust ut og se for deg at du kunne smelte ned i bakken under deg. Vintersolverv kommer også med et løfte. Det om at lyset kommer tilbake. Det som er usynlig under bakken nå skal gro sterke røtter og spire. Lyset kommer tilbake. La oss omfavne det. Synke ned i det. Vilen velkommen. La kinnbeina synke ned mot bakken. Gi slipp på eventuelle ansiktsuttrykk du fortsatt har med deg. La skuldrene synke ned mot gulvet. Hva kan du gi slipp på? Hæler du tunge armer? Hvor kan du gi slipp? Hvor griper eller holder du fast? Hva kan du gi slipp på? Rett oppmerksomheten til pusten din. Hvordan kjennes det å puste inn? Hvordan kjennes det å puste ut? Kanskje kjenner du hjerterytmen din? Kanskje hjertet banker så mykt at du ikke kjenner det? La oppmerksomheten gå til hjertet. Det er på tide å invitere inn Sankalpa din. Det er en intensjon som skal hedre den dypere meningen med livet ditt. Som er positiv og inåtid. Personlig for deg. Din kompasskurs. En formulering du kan bruke til å minne deg på din egen natur. Din sanne retning. Hva føles mest meningsfullt? For deg? Kanskje du allerede jobber med Sankalpa? Eller kanskje du i dag bruker «Jeg gir slipp på kontrollen og hviler». «Jeg gir slipp på kontrollen og hviler». Se for deg Sankalpaen din som et frø. Som du kan plante i og for deg selv. Som vil spire over tid. Gjenta denne Sankalpaen for deg selv. Tre ganger. Sammen med tre dype pust. Rotere oppmerksomheten gjennom kroppen. Du trenger ikke å gjøre noe annet enn å la oppmerksomheten flyte til den deling av kroppen jeg nevner. Insiden av høyre kinn. Insiden av venstre kinn. Tungespissen. Lufta som strømmer i høyre nesebord. Lufta som strømmer i venstre nesebord. Høyre øre. Som om hjernen var en knyttet neve. Venstre øye. Punktet mellom øyebryn. Toppen av hodet. Hele hodet. Høyre krageben. Høyre skulder. Håndflaten. Fingertippen av høyre tommel. Og neste finger. Toppen av neste finger. Toppen av lillefingeren. Grensa der hvor fingeren slutter og lufta begynner. Hele høyre arm. Høyre side av brystet. Venstre krageben. Venstre skulder. Overarmen. Toppen av lillefingeren. Mellom alle fingrene. Grensa med hele venstre hånd. Hele venstre arm. Toppen av lillefingeren. Venstre side av brystet. Navl. Høyre hofte. Leggen. Håndflaten. Fotsål. Stortål. Fjære. Hele høyre fot. Navl. Høyen. Venstre hofte. Fotsål. Stortål. Fjære. Hele venstre fot. Hele høyre side av kroppen. Hele høyre side av kroppen. Hele venstre side av kroppen. Hele venstre side av kroppen. Se for deg at nattmørket ligger rundt deg og landskapet som et lunt teppe. Se for deg at du kunne puste inn denne roen som blir til hvile, Som du puster inn gjennom toppen av hodet, Ned i kroppen og ut gjennom fotsålene. Puster inn mørkets stillhet fra toppen av hodet, Gjennom kroppen og ut fra fotsålene. Gjennom kroppen og ut fra fotsålene. Gi slipp på det. Når du puster ut, Kan du synke ned dypere i hvile. Synk dypere og dypere. Puster inn. Legg merke til den bevisstheten som fortsatt finnes. Puster ut. Synk ned i hvile. Puster inn. Den bevisste våkne del av deg. En et eget tempo. Puster ut. Dyp hvile. Puster inn. Bevisst. Og kan du invitere begge disse følelsene samtidig. Dyp hvile eksisterer samtidig. Gi slipp på det. La oppmerksomheten flyte til punktet mellom øyebrynene. Og se for deg at du vandrer gjennom et vinterlandskap. Snøen legger som et mykt teppe over jorda. Inntrykkene dempes. Som om hele naturen trekker pusten og holder den hett. Her er det stille. Fredelig. Forutsigbart. Ingenting haster og ingen åpning i landskapet. Et vinterhi som er lunt. Du går inn og under hvordan kroppen faller til ro her. La ryggen hvile mot en ren mørk. Og du kjenner at steinen støtter deg. Hele du kan gi etter av dette hvilestedet. Og utenfor hviler nattehimmelen over vinterlandet som en mørkeblå evighet. Stjerner pulserer svagt og rytt. Som om hele universet selv puster her sammen med deg. Ligger frøene stille til å spire. For frø trenger hviletid før de kan spire. Og naturen viser oss at hvile ikke bortkastet alt liv som skal komme. I hånden din har du et lite frø. Lite, Men av potensial. Det kan bli hva enn du planter her. I dette lune, Stille rommet legger frøet ned i mørk som tar imot deg. Frøet får hvile. Du får hvile. Holder dere begge? Hviler her. Hviler. Hele du hviler. Og du kan invitere Sankalpaen din tilbake her. Kanskje du brukte gjeislipp på kontroll og hviler her. Gjenta Sankalpaen får deg selv tre ganger. Du spiser ikke frukten av frøet du plantet i dag i morgen, Men vet at du har blitt hørt. Den første bleke stripen av lys på horisonten. En svak glød som minner om at ingenting forblir mørkt. Også årets lengeste natt ender. Begynn å legge merke til pusten igjen. Bli bevisst på rommeruden. Din plassering i rommet. En full innpust. Slipp den ut gjennom nese eller munnen. Send oppmerksomhet ned i hender og føtter. Beveg dem forsiktig. Kanskje du gnir tommelen mot pekefinger. Små bevegelser som føles gode. Kanskje du beveger på hale benet, Eller tar en god strekk av hele kroppen din. Og hvis det føles bra, Kan du la øynene være lukket litt til. Mens du tar deg tid til å komme opp i en sittende stilling. Kanskje du trekker knærne inn mot brystet og ruller over til en side. Før du setter deg opp. Ta et øyeblikk til å legge merke til tanker eller følelser som er til stede. Når du er klar, Kan du blunke øynene opp og vende tilbake til denne dagen. Dette rommet. Dette øyeblikket. Tusen takk for at du praktiserte yogaen og idret med meg i dag. Og tusen takk til alle menneskene, Gurene, Som har vært en del av å viderebringe yogaen, Idret og tradisjonen fra generasjon til generasjon gjennom tusen år. Slik at vi kan ha glede av den i dag. Takk.