Det er bra å sette godt og rett i stolen,
Strekk deg og fall på plass.
Pust litt ekstra,
Slik at du får kontakt med pusten din.
Det kjennes så godt det er å kunne puste helt fritt.
La øynene dine gli igjen,
Eller fest blikket på gulvet foran deg,
Slik at du kan vende oppmerksomheten innover.
Kjenn om du kan merke det stedet pusten kommer fra.
Er det noe inni deg som starter pusten?
Er det noe inni deg som styrer pusten?
Som eier pusten?
Eller eier pusten seg selv,
Styrer pusten seg selv,
Er han sin egen herre?
Er det du som puster,
Eller er det kroppen din som puster?
Det er sånne paradoxer,
Ting som man aldri får svar på.
Er du bevisstheten din,
Eller er bevisstheten deg?
Er du kroppen din,
Eller er det kroppen din som er deg?
Skaper du tankene dine,
Eller er det tankene dine som skaper deg?
Vi lever midt i et sånt paradox.
Men vi kan legge merke til det.
Vi kan kjenne kroppen mens han puster.
Prøv å se om du får aktsom øye på det stedet der pusten starter,
Og der pusten slutter.
Da må du følge nøye med.
Vær veldig oppmerksom.
Kjenne innpusten.
Kjenne utpusten.
Kjenne det lille øyeblikket der det ikke er pust,
Rett etter utpusten er ferdig.
Rett før innpusten begynner er det som regel et bittelite øyeblikk.
Så du kan legge merke til det.
Er det akkurat i det øyeblikket at pusten blir skapt?
Eller er pusten og pustens begynnelse og slutt innvevd i hele pusten?
Vet pusten at han skal fortsette?
Eller blir han skapt i hvert øyeblikk?
Eller blir han født på ny?
Akkurat i det øyeblikket du puster ut.
Se om du kan bevare kjærligheten på pusten og pustens utgangspunkt,
Uten å fortape deg i alle disse tankene.
At du bare legger merke til.
Der er han.
Der er han nå.
Der startet han.
Der sluttet han.
Eller var det begynnelsen?
Her er pusten.
Her er jeg som puster.
Her er selve livsprosessen.
Her er mitt liv.
Sånn som det utspiller seg.
Sånn som det fysiske utspiller seg akkurat nå.
Og akkurat nå.
Akkurat nå.
Livet ditt pulserer like under huden din.
I huden din.
I alle cellene i hele kroppen.
Mysteriøst.
Paradoxalt.
Men levende.
Godt kjennbart.
Tydelig.
Hele tiden i forandring.
Pusten din.
Levende.
Sekund til sekund.
La pusten arbeide i deg.
Vær lojal mot han.
Sammen med han.
En del av han.
Du er pusten din.
Det er ikke noe skille.
Mellom det som lever og deg.
Du er denne prosessen.
Den foregår i kroppen din.
Som er deg.
Du er kroppen din.
Smelt sammen med pusten.
Vær pusten.
Kjenn hvordan det er å være pusten.
Til stede i det pusten ble født.
Til stede i det livet som faktisk leves.
Som faktisk er.
Til stede i den pustende kroppen som er deg.
Tålmodig.
Oppmerksom.
Nysgjerrig.
Venlig.
Takknemlig.
Takknemlig fordi det alltid er et nytt øyeblikk.
Pusten blir alltid født.
Du kan alltid vende tilbake til den.
Den er der.
Du kan kjenne den nå.
Det er tøft å lene seg inn mot noe som alltid er der.
I stedet for å lene seg inn mot noe som ikke er der lenger.
Til stede i det som utspiller seg her nå.
Pusten din.
Pustens fødsel.
Livets fødsel.
Ditt liv.
Du blir født akkurat nå.
Mens vi er.
Så kan du merke hvordan kroppen din hele tiden lever.
Puster.
Finns.
Det er bra.
Pust noen ganger ekstra.
Avslutte med øvelsen.
