Det å ennå holde plassen i veldig mange tradisjoner,
Det er å ennå holde plassen i zen,
Det er å ennå holde plassen i mange tibetanske tradisjoner,
Det er å ennå holde plassen i mange hindutradisjoner og så videre,
Det gjør ingenting paradoksalt nok.
Mange vil til og med si at det er dette som er meditasjon.
Det vi har holdt med frem til nå er ikke meditasjon.
Det er andre,
På en måte,
Mentale teknikker,
Men det er dette som er selve meditasjon.
Det er det mange lærere,
Mange tradisjoner vil si det.
Og derfor er det også,
Siden det finnes i så mange tradisjoner,
Så er det mange måter å undervise den på.
Jeg underviser den slik som jeg har lært av min lærer,
Shinzhen Jiang,
Og der er instruksjonen slik.
Første trinn er,
Gjør ingenting og la alt bare være som det er.
Trinn nummer to er det som gjør det til en viderekommende praksis.
Det er da,
Dersom du legger merke til en intensjon om å flytte opp merksomheten,
Så gir du slipp på intensjonen.
Ok,
Så la oss prøve å praktisere dette.
Så,
Hvis vi da sitter opp,
Lukker øynene,
Vi kan bevege oss litt sakte inn i det å gjøre ingenting.
Så,
En annen måte å beskrive det å gjøre ingenting på,
Det er at det er absolutt hvile.
Vi lar alt være akkurat som det er.
Hvis oppmerksomheten vår går til en lyd,
Til en tanke,
Til et bilde,
Til en følelse,
Hva som helst spiller en rolle,
Det er helt greit.
Vi prøver ikke å styre konsentrasjonen vår eller fokus på noe vis.
Det går nøyaktig dit det vil,
Og det er helt greit.
Og så har vi en intensjon om å heve skuldrene,
Og så hever vi skuldrene ned litt.
Og så kan vi kjenne på intensjonen om å slippe skuldrene ned.
La oss gjøre det noen ganger,
Og så bare kjenne på smaken av intensjonen.
Hva kjennes intensjonen ut som i bevisstheten?
Det trenger ikke å være i heve skuldrene,
Kanskje du bare vil røre på en hånd eller noe annet.
Bare kjenne på hva smaken av intensjon er.
Hos meg er det en smaken av intensjon,
Det er en liten sammentrekning.
Et eller annet sted i bevisstheten er det en følelse av at noen trikker seg sammen.
Det er nesten et lite ubehag der.
Bitte,
Bitte litt subtilt ubehag.
Det er i hvert fall helt klart for å få sammentrekning.
Så jeg skypper tak i det litt,
Og så går vi tilbake til å bare la ting være som de er.
Ingenting.
Og vi beveger oss sakte mot det å faktisk ikke gjøre noen ting.
Så nå gjør vi ingenting,
Men vi har litt oppmerksomhet på intensjonen.
Så hvis vi smaker intensjonen av at vi vil flytte oppmerksomheten vår noen sted,
Så slipper vi tak i denne intensjonen.
La oss trene på det litt.
Så vi gjør ingenting,
Vi lar alt være akkurat som det er.
Oppmerksomheten vår gir oss fullstendig fritt spillerom til å gjøre noe aktivt og annerledes.
Uvilkårlig vil den trekkes mot et eller annet.
Vi bare lar den gjøre det.
Men etter hvert er det en del av oss som vil prøve å kontrollere,
Som vil prøve å styre,
Som vil prøve å gjøre noe,
Som vil prøve å meditere eller være fornuftig eller gjøre et eller annet.
Den vil komme på banen,
Og den vil ha en intensjon om å flytte oppmerksomheten et eller annet sted.
Når vi legger merke til den intensjonen,
Så slipper vi tak i den.
La oss gjøre ingenting,
Og lytte etter den intensjonen,
Og vi slipper litt i den.
Så dersom oppmerksomheten din går til tanker,
Og du begynner å tenke,
Eller filosofere,
Eller drømme,
Det er helt greit.
Vi gir oppmerksomheten fullstendig fritt spillerom til å gjøre noe aktivt og annerledes.
Vi prøver heller ikke å meditere på noe vis.
Vi prøver heller ikke på noen verdens ting,
Enn å legge merke til intensjonen ved å skulle flytte oppmerksomheten på noe vis.
Det er det jeg er så interessert i akkurat nå.
Så man føler at man bare på alt blir toket,
Eller man blir ullen i hodet,
Eller kanskje man blir helt klar i hodet.
Det spiller ingen rolle.
Vi trener ikke på konsentrasjon.
Vi trener ikke på sans og klarhet.
Vi kan kanskje si at vi trener på sin slik vekt.
Vi trener på å la ting være akkurat som det er.
Vi dytter ikke vekk noe.
Vi skiver ikke noe til oss.
Det var innledende teknikker.
Nå har vi kommet til teknikken slik den egentlig gjøres.
Vi gjør ingenting.
Vi lar alt være som det er.
Og med den passiviteten,
Dersom vi legger merke til en intensjon om å flytte oppmerksomheten,
Så slipper vi intensjonen.
Men vi lytter ikke etter intensjonen.
Men om dypere deler oss,
Legger merke til intensjonen,
Så slipper vi tak i den.
Legger vi ikke merke til intensjonen,
Så er det ikke noe vi slipper tak i.
La oss gjøre ingenting.
Absolutt hvile.
La oss ikke forsøke å forsøke å oppbevare været.
Det vil ofte være en følelse av at man ikke vet hva man gjør.
At det er vanskelig eller skummelt.
Det er greit å bare trene på å la hjernen gå fullstendig på tom gang og hvile fullstendig.
Paradoxet er at når man sitter sånn,
Så trener man konsentrasjon,
Sinnspikvekt og sans og klarhet på en veldig dyp måte.
Man blir ikke konsentrert fordi at konsentrasjonen er som en løpe som trekker seg sammen rundt et fokus.
Man blir konsentrert fordi man tar vekk filtret av stress og distraksjoner.
På denne måten trener vi på å gjøre ingenting.
Trener vi på å ta vekk de filtrene som gjennomfører at man blir mer konsentrert.
Og sans og klarheten følger med på grunn av det.
Vi trener på å la alt være akkurat som det er.
Ikke forsøke å forandre på noen verdens ting.
Så vi gjør ingenting,
Har alt vært som det er.
Dersom vi legger merke til en intensjon om å flytte oppmerksomheten,
Så slipper vi tak i den intensjonen.
Vi prøver ikke å lete etter den intensjonen.
Ok,
Det er bra.
