Fjell-meditasjon.
I denne øvelsen skal du finne deg et fjell,
Enten et virkelig fjell som du liker,
Eller et fantasifjell.
Fjellet kan være et godt bilde på hvordan vi er til stede,
Rolige i ulike situasjoner.
Sett deg derfor godt til rett i en sittestilling som er behagelig for deg.
Kjenn at du er oppreist,
Stødig.
Du sitter stødig som et fjell.
Det er ikke så lett å vippe av pinnen når du sitter sånn.
Og hvis det passer for deg,
Så kan du lukke øynene dine.
Kjenne pusten.
Den går inn,
Og den går ut.
Legg merke til pusten,
Uten å prøve å styre den på noen måte.
Bare la pusten gå inn og ut mens du legger merketiden.
Kroppen vet akkurat hvordan den skal puste,
Så du kan bare observere pusten.
Den går inn,
Og den går ut.
Når du kjenner deg klar for det,
Så kan du altså se for deg fjellet.
Ditt fjell.
La fjellet komme inn i din oppmerksomhet.
Se om du kan legge merke til fjellets form.
Kanskje har du en spisstopp,
Eller en flate på toppen?
Kan du se for deg sidene på fjellet?
Kanskje er de bratte,
Eller kanskje er fjellsidene slake?
Se om du kan legge merke til hvordan fjellet er festet til jorden.
Hvordan det står der stødig og verdig.
Kanskje er sidene på fjellet beklett med trær?
Med snø?
Eller kanskje er det nakent?
Legg merke til hvor solid fjellet er.
Det er massivt.
Urørlig.
Hvordan er det å være deg nå når du ser for deg dette fjellet?
Når du føler deg klar,
Så kan du se om du kan være dette fjellet.
At kropp og fjell flyter sammen.
Her sitter du.
Stødig som et fjell.
Et pustende fjell.
Stille.
Urørlig.
Massiv.
Kanskje har du stått slik i århundre etter århundre?
Årstiden har skiftet.
Vinter har blitt i vår.
Vår har blitt i sommer.
Sommer har blitt i høst.
Høst har blitt i vinter.
Og så har våren kanskje igjen fått snøen til å smelte.
Vannet har sildret.
Solen har varmet.
Et frø har våknet til liv.
En liten spire har begynt å strekke seg.
Blader har begynt å brette seg ut.
Om morgenen har det kommet duk som igjen har fortampet seg gjennom dagen.
Heder som sommeren har kommet med sin varme har planten strukket seg.
Slått ut i blomst.
Kanskje tatt imot en humle.
Eller et annet insekt.
Som har beveget seg til en annen blomst.
Kanskje har det etter hvert blitt kjøligere.
Bladen har skiftet farge.
Etter hvert har de falt ned på bakken.
Luften har blitt kjøligere.
Regn har blitt i snø.
Og hele deg har igjen blitt dekket av hvit snø.
Og slik har du altså stått.
Gjennom stadig skiftende årstider og stadig skiftende vær.
Isene kulle vår sol.
Mildt sommerregn.
Rivende høststormer.
Alt dette mens du har stått og stått i det.
Stødig som et fjell.
Legg merket i pusten din mens du er fjellet.
Den går av seg selv.
Hele tiden.
Både i hverdagen og i meditasjonen vil du stadig oppleve at ting endrer seg.
Både dine sinnstemninger,
Din kroppsfølelse,
Men også dine omgivelser.
Noen ganger er det travelt rundt deg.
Det stormer og det blåser.
Andre ganger står ting kanskje stille.
Og det kan oppleves ubehagelig.
Kanskje kaldt.
Mens andre ganger igjen kan du oppleve en intens glede.
Kanskje varme.
Hver omslagene i vårt indre kan verken ignoreres eller fornektes.
Du må møte dem.
Jeg kjenner det,
Og tar det for det det er.
Det er her fjellet kan være til hjelp.
For å takle motganger og problemer,
Uro,
Kanskje kjedsomhet.
Kanskje kan fjellet lære oss noe om det å være stødig.
Selv om det stormer på overflaten.
Kanskje kan man etterpå erfare at midt i stormen er vi fortsatt stødige.
Som et fjell.
Bruk nå de siste minuttene til å puste og sitte.
Helt du føler deg klar for det.
Og kan åpne øynene og gå tilbake til det du var med på.
