Nå har vi gjort oss klare alle sammen,
Så vi tar det ekstra minuttet det tar å legge oss godt i rette.
Passe på at vi finner en liggestilling som føles behagelig å være i for en stund.
Så kan vi nok en gang friske opp hva vår motivasjon og intensjon er for denne praksisen.
Og kanskje selv om det ikke føles så veldig klart og tydelig ut,
Eller man kanskje ikke er 100% engasjert,
Likevel gjør vi et forsøk hvor vi prøver å gjøre det friskt og nytt for oss hva denne motivasjonen er.
Hvor gjerne en del av det kan være å forsøke å være så udistrahert som vi kan.
Og det kan også være at du bringer inn en intensjon om å undersøke noe litt mer spesifikt som du føler er viktig for deg.
Vi kan også friske opp hva vårt mer dypfølte ønske er.
Hvor vi tilater oss selv å la dette være et sted i tid og rom hvor vi også kan utforske mer eksistensielle sider hvis vi vil.
Og en veldig viktig del av Sankalpa er også dette med å forestille oss i det minste vår indre ressurs,
Altså det som vi også kan omtale som en trygg havn.
Og som vi har nevnt tidligere,
Hvis ikke dette er klart for oss,
Dette kan også være noe som skifter fra gang til gang.
Men også at det kan være veldig verdifullt å bare la spørsmålet få komme opp i sinnet vårt igjen og igjen.
Så kan vi kjenne etter grunnen der vi ligger,
Flata som vår kropp utgjør på gulvet,
Fornemmelsen av tyngdekraft,
Soliditet.
Og opp fra denne fornemmelsen kan vi la bevisstheten vår få spille seg fritt i hele kroppsfeltet,
Fra tær til fingertupper til toppen av hodet.
Og for mange er det gjerne her vi også kan ligge merktil områder som kan være anspente i kroppen,
Kanskje det er i ansiktet eller det er i nakket eller det kan være andre steder.
Hvordan oppfordringen i IRIST er å gjøre seg selv til et vertskap for dette også.
Så vi er en romslig og gjestmiddelvert til disse områdene.
Og vi er også et vertskap for alle disse tankene og følelsene som kan dukke opp i vårt vesen.
Så vil jeg gjerne invitere deres oppmerksomhet til å sentreres i toppen av hodet,
Hodebunnen.
Kanskje en litt mindre sirkel først,
Som gradvis utvider seg,
Sprer seg.
Videre kan vi kjenne høyresiden av hodet med øret.
La oppmerksomheten bevege seg til baksiden av hodet.
Og videre til venstresiden med øret.
Så kan vi kjenne tinningen på venstresiden.
Inkludere hele panna og høyre tinning.
Kjenne områdene rundt høyre og venstre øye.
Tillate musklene å få være som de er.
Disse musklene som utgjør vår mimikk til daglig,
For en liten stund nå,
Kan få hvile hvor de ikke har noe behov.
Så kan vi kjenne øyeøplene på høyre og venstre øye.
Linje tungt i øyehullene.
Kjenne neseryggen og nesetipp.
Høyre og venstre nesepor.
Og pusten som kan føles på overleppet.
Kanskje man til og med her kan kjenne at pusten fortoner seg forskjellig for hver gang vi puster inn og ut.
Kanskje man kjenner et nesepor mer enn det andre.
Kan tilate musklene rundt munn og kjeveparti.
Og få hvile på like linje med musklene rundt øynene våre.
Kjenne undersiden av haka.
Svelget.
Musklene knyttet til halsen og nakken.
Kjenne venstre skulderblad og skulder.
Ned venstre overarm.
Sakte,
Men sikkert.
Ned til håndleddet.
Selve håndflaten.
Fingrene.
Hele venstre hånd.
Så kan vi gjerne forflytte oppmerksomheten til høyre skulderblad denne gangen.
Selve skulderen.
Overarmen.
Ned til håndleddet.
Håndflaten på høyre hånd.
Fingrene.
Kjenne hele høyre hånd ned.
Begge hender samtidig.
For et kort øyeblikk undersøke hvordan fortoner bevisstheten seg når vi har oppmerksomheten her.
Vi kan kjenne på venstre siden av brystkassa vår.
Armehulen og ribbene på venstre side.
Brystkassa på høyre side.
Armehulen og ribbene der også.
Kjenne magen på oversiden av navlen.
Også det som er på undersiden.
Kjenne venstre side for magen.
Mittre del av ryggen vår.
Og nedre del.
Høyre side for magen.
Hoftepartiet på høyre side.
Og venstre side.
Og gjerne hele dette området.
Dette trianglet mellom hoftene og skrittet.
Og underrivet.
Kjenne låret.
På høyre bein.
Ned til kneet.
Kjenn leggen.
Og musklene.
På leggen.
Ankelfeste på foten.
Hæren.
Fot.
Sola.
Fot.
Putene.
Tåballene.
Tærne.
Og rista på høyre fot.
Hele høyre fot.
Sammen.
Kjenne tær og tåballer og fotputer på venstre fot.
Fotboden og hæren.
Ankelfeste og fotryggen.
Hele venstre fot i et.
Skinnleggen og musklene.
Kneet.
Foran og bak.
Og låret.
På venstre bein.
Kjenne nok en gang skritt og området.
Skritt og hofter.
Magen.
Under navlen.
Hele magen.
I et.
Høyre og venstre side for magen.
Nedre og mittere.
Trygg parti.
Ribbene og armhulene.
På begge sider.
Hele brystkassa vår.
Skulderbladene.
Skullerne.
Ned overarmen.
Håndledd.
Insiden av hånda på begge hendene.
Fingerne.
Begge hendene samtidig.
Kjenne halsen.
Musklene i nakken.
Kjeveparti.
Hele ansiktet i et.
Høyre og venstre side for hodet.
Baksiden av hodet.
Toppen av hodet.
Hele hodet i et.
Hele hodet,
Hals og overkropp.
Armer og hender i et.
Hele hodet,
Overkropp og armer.
Bein.
Hele kroppen.
Så kan vi uten å ha bevisstheten,
Oppmerksomheten og bestemt geografisk område.
Vi kan også legge bort for et øyeblikk det anatomiske atlasset.
Bare kjenne pust og bevegelser i kroppen.
Direkte erfaring.
Uten et konseptuelt lag over.
Og når du ligger her,
Så kanskje det er noen fysiske fornemmelser som man merker seg.
Og vi kan da bringe inn konseptet.
Og undersøke,
Hva er det her?
Eksempelvis varme.
Og eksempelvis kulde som motsats.
Se om du kan finne motsatsen i din erfaring.
Og hvis ikke,
Hvordan er det når du mentalt forestiller deg motsatsen?
Gå gjerne fra den ene til den andre.
Veksle i ditt tempo.
Og på et tidspunkt kan du også se om du kan erfare begge samtidig.
Den originale fornemmelsen og motsatsen i ett.
Og likens kan vi undersøke følelser som vi har.
Vi tillater følelsen rom,
Vi tillater den å være der.
Mentalt kan vi undersøke om også en motsats er å avdekke.
Undersøk dette spennende fra den ene til den andre.
Med nysgjerrighet.
Og gjerne undersøk om vi kan føle begge samtidig.
I noen tilfeller kan følelsene også være knyttet til oppfatninger vi har.
Om oss selv gjerne.
Se nå hvordan vi oppfatter våre følelser.
Hvordan vi bringer inn en ide om et selv.
Som ofte identifiserer seg med følelsen.
Og hva skjer når vi har en ide om oss selv?
Og hva skjer hvis vi fjerner denne setningen jeg er slik og slik?
Vi kan også undersøke dette i form av mentale bilder.
Som vi også ofte assosierer noe med.
For eksempel et naturskjønt fjellområde på en solfylt dag.
Og et nytt bilde av en vulkan med røyk og lava.
Vekste fra den ene til den andre.
Og samtidig se på vår subjektive oppfatning i disse bildene.
Slipp nå alle forsøk.
Bare kjenn på det å være bevisst.
Et premiss i IRIST er at vi alltid er vår egen kilde til glede og kreativitet likevekt.
Og at dette er kvaliteter som ikke er å ha avhengig av eksterne faktorer.
I å være bevisst uten å lete etter lykke på noe som helst vis.
Men bare tilåte seg å være bevisst.
Og ha rom til alt som dukker opp.
Om mulig kan bare det avdekke en dypere form for tilfredshet.
HNR kjenner det seg at det er noe som er dypt OK i vår verden.
Som ikke kan skades.
Det kan bare dekkes til.
Men under er den uskadelig.
Så kan vi etter hvert sakte men sikkert bevege fingret.
Mentalt innstille oss på at vi har god tid.
Men at vi også på et tidspunkt kan flytte kroppen kanskje over på siden.
Og deretter på et tidspunkt komme oss opp i sittende stilling.
